Energisjokk på vent?

 Både olje- og gassprisen stiger videre i dag fem av Iran-krigen. Likevel er prisreaksjonen
 fortsatt relativt beskjeden. Om noen hadde fortalt meg at Hormuz-stredet ble de-facto stengt,

 hadde jeg aldri trodd Brent skulle svinge rundt bare 80–85 dollar fatet. Et slikt sjokk, som kan
 stenge inne over 20 millioner fat per dag av råolje og oljeprodukter, bør sende oljeprisen til
 nivåer som tvinger forbruket ned, noe som bremser økonomisk aktivitet. Uten gode lagre,

 rammes gassmarkedet enda hardere. TTF steg ca 20%, men er fortsatt godt under 2022-nivå.

 Om det er én ting Kina og USA har felles interesse i, så er det å holde stredet åpent. Et
 bredt globalt energisjokk er negativt for begge. I går falt oljeprisen ned under 80 dollar da Kina
 understreket behovet for å holde stredet åpent, og Trump tok til orde for at USA vil eskortere

 oljetankere og sikre flyten. Men trafikken gjennom stredet ser fortsatt ut til å ha stoppet opp.

 Selv om USA lykkes med å eskortere enkelte skip ut, kan etterdønningene vare. Når nok
 laster ikke kommer ut i tide, må produksjonen oppstrøms kuttes for å unngå overfylte lagre –
 og det er ikke bare å skru av og på en kran. Irak melder nå stans. Noen peker på amerikansk

 skifer som “svingprodusent”, men lite tyder på at volumene kan økes nok til å erstatte bortfallet
 fra Midtøsten. På sikt blir det spennende å se hvor mange har sikret fremtidig salg av olje til
 høye priser på futures markedet. Raffineriene er heller ikke rigget for en brå kvalitetsendring.

 At Brent likevel ligger rundt 83 dollar, tyder på at markedet tror sjokket blir kort nok til at
 lagre og ledig kapasitet bærer oss gjennom. Men tidslinjen avhenger av hva USA/Israel vil
 oppnå, og evnen til å trekke seg ut igjen. Som Oddmund skrev, er dette høyst usikkert. Trump
 sier nå at «alt er tatt» når det gjelder Irans forsvar. Samtidig diskuteres flytting av materiell til
 regionen, som THAAD-forsvarssystemer fra Sør-Korea. Til NYT forklarte kilder at USA kun har
 nok forsvarsmateriell til å holde trykket i 7-10 dager, nye forsyninger forlenger tidshorisonten.
 I markedet for øvrig ser vi blandede tegn til risk-off. Dollaren styrker seg noe og EURUSD
 er nå nede under 1,159. Gull har imidlertid falt tilbake, trolig noe gevinsttaging. Lange renter
 har  steget  flere  bp,  muligvis  på  frykt  for  høyere  inflasjon  og  høyere  styringsrenter.  Den
 amerikanske  tiåringen  er  opp  over  4,07%.  Frykten  for  et  stagflatorisk  energisjokk  tynger
 europeiske og asiatiske børser med Stoxx600 ned over 3%. Også USA-børsene stengte ned,
 men VIX-indeksen, som måler implisitt volatilitet i S&P 500, har trukket ned fra toppen i går.
 Kina kan være bedre rustet enn mange tror. Kina har trolig bygget store oljelagre og kan vri
 mot mer kullbruk dersom gassprisene holder seg for høye. Anslagene varierer, men i 2024 og
 2025 ser Kina ut til å ha økt råoljelagre til rundt 120–140 døgns total importdekning. Den
 innenlandske kullproduksjonen i 2025 var om lag 1000 millioner tonn per år høyere enn i 2019,

 målt i energi-innhold er økningen noe som tilsvarer 10 millioner fat olje-ekvivalenter per dag (!).


 I Kina starter “Two Sessions”, og vi venter vedtak om nye mål og ny femårsplan natt til
 i morgen. 2026-målene blir viktige fordi de sier noe om hvor mye stimulanser myndighetene

 vil gi økonomien (les Week Ahead). Iran-krigen preger energimarkedene nå, men vi bør også
 huske hva Kina har gjort i forrige planperiode. Landet som selger rundt 28 millioner nye biler i

 året, har nådd “peak gasoline”. Neste steg tror vi blir å gå fra å bare bygge sol/vind, til å få
 systemet til å fungere: bedre kraftnett, mer batterilagring og mer integrering. Blir dette et godt

 fungerende kraftsystem – og eksportérbart – kan det gi et nytt og mer varig energisjokk på sikt.
















                                                                                                       Morgenrapport


rognoser
                                                        Dagens