Iran-håp, våpenhvile og fortsatt kronestyrking
 Utsiktene for en avtale med Iran «ser veldig bra ut», sa president Trump i et intervju med
 reportere i går, ifølge Bloomberg. Han forventer ikke å måtte forlenge den to uker lange

 våpenhvile for å komme i land med en avtale, men åpner for å gjøre det dersom det er
 nødvendig. I dag har også en ti dager lang våpenhvile mellom Israel og Libanon trådt i kraft, og

 det er håp om at dette vil støtte opp under forhandlingene mellom USA og Iran.

 I mellomtiden strupes fortsatt tilførselen av olje og andre viktige varer som følge av det
 stengte Hormuz-stredet. Prisen på et fat nordsjøolje (første kontrakt) noteres fredag morgen
 til 98 dollar, rundt fire prosent høyere enn i går morges. Etter en torsdag der børsene i USA

 klatret til nye rekordhøyder, er stemningen mer avventende i Asia i dag. Japanske Topix og
 Hong Kongs Hang Seng har falt med rundt én prosent. Dollaren styrker seg på sin status som
 trygg  havn,  og  EURUSD  noteres  til  1,178  fredag  morgen.  Renten  på  amerikanske
 statsobligasjoner med ti års løpetid  er 4,31 prosent, tre basispunkter høyere enn torsdag
 morgen.
 Kronekursen fortsetter å styrke seg. EURNOK og USDNOK noteres henholdsvis 11,02 og
 9,36 i morgentimene, fem og to øre lavere enn torsdag morgen. Som Magne skrev om i går er
 rekordhøye                                                  eksportinntekter
 petroleumsselskapenes behov for å kjøpe kroner for å betale skatt til staten. Dersom Norges
 Bank tok for lite i da de reduserte sine kronekjøp (på vegner av staten) fra mars til i april, kan
 de samlede kronekjøpene i en periode bli uvanlig høye.
 En sterkere krone gir verdifull drahjelp i Norges Banks kamp mot inflasjonen – forutsatt
 at styrkingen ikke bare er et blaff. Effekten kommer gjennom to kanaler. Den første er rett
 fram, og gjelder alle land, ikke minst små økonomier som importerer mye: Importprisene målt i
 kroner faller (alt annet like). Den andre kanalen er mer indirekte, og særnorsk: En sterkere
 krone svekker lønnsomheten i eksportnæringene, og reduserer dermed «kaken» som fordeles
 i lønnsoppgjørene, der frontfaget setter normen for lønnsveksten også ellers i samfunnet.
 Høy lønnskostnadsvekst er en viktig årsak til at kjerneinflasjonen i Norge har etablert
 seg ett prosentpoeng over 2-prosentsmålet siden høsten 2024. De siste fire årene har vi
 hatt  en  gjennomsnittlig lønnsvekst  på  om lag fem prosent. Det er høyere enn blant våre
 handelspartnere, og klart over produktivitetsveksten. I år endte rammen for lønnsoppgjørene
 på 4,4 prosent, men med høye sentrale tillegg innbakt i rammen kan de lokale tilleggene bli
 høyere enn anslått. I fjor ble faktisk lønnsvekst 4,9 prosent, selv om rammen var den samme
 som i år. I år vurderer våre Norges-økonomer det som sannsynlig at lønnsveksten ender et
 sted i intervallet 4,6 - 4,8 prosent.

 Det nærmer seg neste runde med rentemøter i sentralbankene. Fed, ECB og Bank of

 England møtes om to uker, mens Norges Bank annonserer sin neste beslutning den 7. mai.
 Markedsprisingen  tilsier  at  de  tre  førstnevnte  holder  sine  styringsrenter  i  ro  ved  denne

 korsveien, i tråd med våre anslag. Det er større usikkerhet omkring Norges Banks beslutning.
 Vi tror det varslede rentehoppet kommer i juni, men vil ikke bli overrasket om komiteen velger

 å levere allerede i mai.



















                                                                                                       Morgenrapport


rognoser
                                                        Dagens